Article of June 2009
Selger en familiebedrift
An article about how I sold my company in 2008. I made a conscious choice to use knowledge and experience in a different way.
You can download a pdf of the article at the bottom. This article is translated from Dutch language.
A selge en familiebedrift
En artikel om hvordan jeg solgte min egen bedrift i 2008. Jeg tok et bevisst valg om å bruke min kunnskap og erfaring på en annen måte.
Jenny Crone (44) gikk akkurat av som direktør for W.K Crone BV, metall-bedriften hun eide etter å ha kjøpt den fra sin far. “Jeg vil aldri være kun en ansatt igjen. Det har blitt umulig”.
Nå har Jenny all verdens tid. Hva som blir neste steg vet hun ikke enda. Hva enn det neste prosjektet blir, så vet hun at hennes rolle vil bli som mentor eller leder. Hun skal også tilbake på skolebenken. Crone liker uventede karrieresteg. Etter utdannelsen til lærer tilbrakte Jenny 3 år i et klasserom. Deretter jobbet hun som sekretær før hun tok over bedriften til sin far. Personlig syns hun karrieren hennes gir mening. “Som sekretær holdt jeg alltid øynene og ørene åpne”. Familiebedriften lå i blodet hennes. Hun vokste opp med den. Når hennes far ønsket å pensjonere seg i 1995 bestemte hun at det var på tide med en ny utfordring. Broren hadde null interesse, og en venn av faren og daværende direktør for bedriften spurte henne personlig om hun ønsket å lede bedriften.
Tidene var tøffe for bedriften. “Dette var rett før pinsen og det var i løpet av ferien jeg bestemte meg for å ta over”. “Jeg var på utkikk etter noe mer meningsfylt”.
Dessverre var ikke direktøren så vennlig som hun og faren hadde trodd. Nå kan hun se det klart og tydelig “Han ønsket å bruke meg for å tjene penger så fort som mulig ved å selge bedriften”. Hun fant ut av det hele via de ansatte som så hvordan han gikk rundt med lange steg for å måle opp området. “Han trodde han kunne selge tomten”, sier hun kynisk. Crone ville ikke ha noe av dette, og da hun fikk telefon fra regnskapsføreren om hva han holdt på med fikk han sparken umiddelbart. På veien ut overførte han fem hundre tusen euro til sin private konto. Hun ser tilbake på denne tiden som en “bedrifts-såpeopera”. Pengene ble hentet tilbake og følelsen av at bedriften trengte å bli tatt seg av ble enda sterkere.
Veikryss
For å hjelpe den nye direktøren og eieren på hennes vei ble Jenny støttet ukentlig av PricewaterhouseCoopers. På denne tiden genererte Crone BV en inntekt på rundt tre millioner euro. Kort tid etter steg disse numrene. Crone fortsatte å gjøre endringer og skaffet seg internasjonale sertifiseringer slik at bedriften opparbeidet seg en sterk posisjon på det amerikanske og det kanadiske markedet. På slutten av 90-tallet bestemte Crone seg for å investere pengene i utvikling. Om dette sier hun “Det var det man gjorde på den tiden. Du måtte utvikle deg. Bedriften gjorde det så bra at hun gjorde disse investeringene med god selvtillit. Og så kollapset markedet i 2001. En bitter skuffelse fulgte. “Du jobber så hardt for komme deg ut av et hull kun for å ramle ned i et annet”. Hun følte at hun sto på ny grunn her i livet. Spesielt når mannen hennes ikke lenge etter fortalte at han også hadde ambisjoner om å starte sin egen bedrift. For Crone falt alt på plass. En entreprenør i familien var nok for meg. Det var på tide å selge bedriften”.
Gribber
Å selge ble ikke så lett som hun hadde trodd. “Gribber som kun var opptatt av profitt satt rundt bordet. Jeg ønsket først og fremst at bedriften skulle bli tatt godt vare på. Dette gjelder nok alle familiebedrifter: Kontinuitet er det viktigste”.
I 2004 fant hun endelig en passende kjøper innenfor samme industri. Uheldigvis for Crone hadde den samme bedriften gjort et annet oppkjøp med dårlige resultater. “Dette var veldig skuffende”. Til tross for alle feilstegene fortsatte hun å presse på, og et år senere ble hun kontaktet av av et finansparti. Dette ble en god match. “De kjøpte seg inn i bedriften og jeg fortsatte med halvparten av aksjene i min besittelse. Et positivt tilskudd var at de innarbeidet et interessant metallfirma. Jeg fikk lov til å følge overgangen”.
I 2008 mottok hun tilbudet om å selge resten av aksjene sine. Hun fulgte magefølelsen og aksepterte tilbudet. “Du kommer ikke til å bli rik ved å drive et metallfirma.” I retrospekt var hun veldig heldig med valget om å følge magefølelsen. Hun var foran den økonomiske krisen til tross for at det var et vanskelig følelsesmessig steg å ta. “Min far var lei seg for at bedriften ikke lenger var i familien, men han aksepterte det. Til tross for dette gjør det fortsatt vondt. Det løste seg med rådgivning, og nå ser jeg fremover mot min andre karriere. Eller tredje.”
Original Nederlandsk tekst: Willemijn van Benthem
> Du kan laste ned en PDF av artikelen nederst på siden (på Nederlandsk)
